|
OM FORFATTEREN
Kjære leser.
 Jeg
liker å skrive om hendelser som kan skje. Og i mange tilfeller
om hendelser som har inntruffet uten at vi nødvendigvis vet
om det.
Giftlagerne i den syriske ørken eksisterte (og i følge
USA eksisterer de ennå) Drapene på den irakiske gjeteren
og sønnene hans har muligens skjedd og hvem vet – sannsynligheten
for at det eksisterer en hemmelig plan for den endelige løsning
av Midtøsten konflikten er stor.
Den som tror at jeg stort sett bare skriver om storpolitiske hendelser,
scenarier som involverer statsoverhoder, CIA, Mossad og A`man tar
nok feil. Jeg skriver aller helst om enkeltindividet. Vanlige mennesker
som blir påvirket av hendelser som i større og mindre
grad berører oss alle i hverdagen. Enten det er en bilkollisjon,
et kyss, blind vold, tyveri eller for den saks skyld – Irakkrisen.
Alt som i sum utgjør din og min hverdag.
Kjeltringen
Aller helst liker jeg å skrive om ”the bad guys”,
de som havner på feil side av det vi kaller lov og rett. I
skapelsesprosessen (om jeg kan få lov til å bruke et
slikt svulstig ord ;) tar ofte handlingen sin egen vei. Jeg har
bestandig klare meninger og mål når jeg begynner å
skrive. Et kapittel er planlagt med hensyn til hva som skal skje,
hvem som skal gjøre det og hvordan det skal ende. Men underveis
begynner rollene å leve sitt eget liv. Det er en veldig fascinerende
opplevelse. Resultatet er ofte at jeg sitter igjen med et helt annet
resultat enn det jeg planla i utgangspunktet. Selv om dette gjelder
for alle mine karakterer er det gjerne "kjeltringene"
som blir utdypet og endret underveis. De forandres fra å være
endimensjonale figurer til mer nyanserte og reflekterende skikkelser.
Ikke misforstå, de er fremdeles kjeltringer, men kanskje vil
de fremstå mer ekte ved at de også på sin måte
er offer for omstendighetene. Verden er sjelden sort/hvit. Langt
i fra …
Her er et eksempel fra min neste bok
som viser hva jeg mener.
Enn hvis?
Har du noen gang tenkt tanken ”enn hvis”? Enn hvis jeg
hadde brukt to sekunder mer før jeg gikk hjemmefra: da ville
jeg kanskje ikke ha kollidert i rundkjøringen, ikke truffet
min fremtidige kjæreste. (Eller hvis du har en elskerinne
eller elsker – ikke blitt observert av din kone i det du kysset
ham/henne;)
Eller hva med mannen som kom for sent til å rekke flyet som
tjue minutter senere styrtet? Eller kvinnen som fikk en isblokk
i hodet akkurat i det hun passerte under en takrenne?
Alle slike ”enn hvis” historier behøver ikke nødvendigvis
være triste. Hva hvis mannen foran deg i køen på
Narvesen kjøper to rekker lotto (Les
historien her) i stedet for sine vanlige tre og dermed overlater
de syv rette tallene til deg. Alt fordi du brukte to sekunder ekstra
før du gikk hjemmefra ...
Jeg tenker ofte slik Og jeg tar det med meg inn i fictionverdenen.
For der er jeg sjef, og der kan jeg uten å rødme hoppe
frem og tilbake og skape øyeblikk som berører leseren.
Enten det er gråt, latter, sinne eller aller helst glede.
Glede over å ha lest noe som kanskje lever litt i deg, selv
etter at siste side er lest og boken lagt vekk …
|
