Kronikken:
Hva gjorde vi i Kosovo? (27.04.09)

"Vi strippet oss for alt utstyr som viste at vi var norske før vi gikk over
grensen, kledd i SAS (Special Air Services) uniformer."

Utsagnet kan høres ut som åpningen fra en thriller, men er en beskrivelse
undertegnede har hørt fra flere uavhengige kilder. Tidspunktet er 4. juni
1999 og stedet er grensen mellom Makedonia og Kosovo.

Opptakten er NATOs flybombing av Serbia som startet 24. mars samme år og som
etter 78 dager munnet ut i en kort og intensiv bakkekrig 4 - 12. juni. Mye
av det som skjedde i Kosovo dette året er nesten for utrolig til å være
sant, hadde det ikke vært for at det meste kan dokumenteres i ettertid.

Men det er ikke opptakten til krigen jeg ønsker å belyse.
Jeg er opptatt av Norges rolle i det som skjedde
på Balkan i 1999.

Norge var allerede på plass i Bosnia gjennom sitt engasjement i SFOR og i
Makedonia, der blant annet Telenor drev etableringen av et stort
kommunkasjonsnettverk i nært samarbeide med norske myndigheter.

Det Norske styrkebidraget i Kosovo var lenge ukjent, men i følge
forsvarsdepartementes dokumenter var det i første halvår 1999, 6 F 16 fly
fra 338 skvadronen (St.prp. nr 62 98-99) med støttepersonell forlagt ved
Grazzanisebasen i Italia. Vi hadde et element kalt Kosovo verification
coordination center, (KVCC), i Makedonia og en uttrekningsstyrke på
hjemmeberedskap - opprinnelig planlagt brukt til KVM (Kosovo verification
Mission). KVM var en nøytral enhet som overvåket den foreløpige våpenhvilen
fra oktober 98. Organisasjonen for samarbeid og sikkerhet i Europa (OSSE)
var oppdragsgiver for enheten.

I tillegg bidro forsvaret med humanitært arbeid. Nødhjelp ble fløyet inn av
et Norsk Herculesfly og det samme flyet ble også benyttet til å bringe ut
flyktninger. Alt dette gjorde at Forsvarsdepartementet leverte en
innstilling der de ba om en bevilgning som i sum utgjorde 305 millioner
kroner til aktivitetene i Kosovo.

Men dette var bare starten.

Senere samme år bevilget regjeringen nye beløp til Kosovoengasjementet.
(Stortingsmelding nr 2 1999. Rev nasj. budsjett) Det er et faktum at vi i
løpet av 1999 brukte totalt 1780 millioner kroner på våre militæraktiviter i
Kosovo. Bryter en ned tallene viser de at 440 millioner gikk til opplæring i
Norge og 290 millioner gikk til anskaffelser/utstyr. Det siste av de anonyme
tallene som kan leses i innstillingen fra forsvarsdepartementet er at hele
1050 millioner ble brukt til aktiviteter i selve operasjonsområdet. Med
tanke på at vi bare hadde ca 1300 Kfor soldater i Kosovo, og et ukjent
antall hemmelige soldater der, virker tallet høyt. Vi brukte altså over en
milliard kroner på ulike militære operasjoner inne i Kosovo i løpet av noen
måneder.

Til sammenlikning bruker vi mellom 800 og 1000 millioner kroner i løpet av et
år i Afghanistan. I løpet av nesten 30 år i Libanon brukte vi til sammen 4,5
milliarder.

I Kosovo utgjorde summen for ett år altså 1,78 milliarder.

Hva gikk pengene til?

Norge har på tross av å være et lite land alltid vært en stor
utenrikspolitisk aktør. I Kosovo var vi i høyeste grad til stede, både
militært og politisk. Sjefen for Kosovo Verification Mission, KVM, var
William Walker. (Kjent for sin fortid i sør Amerika der han som ambassadør i
El Salvador jobbet tett mot Oliver North og CIA.)

William Walker innrømmet følgende i Sunday Times: "Over natten økte vi
staben i KVM fra en håndfull til 130 mennesker. Kunne noen av dem ha vært
CIA agenter? Klart det var mulig. Det er jo CIAs jobb og være tilstede."
(The Sunday times 12. mars 2000)

De to britiske journalistene Tom Walker og Aidan Laverty skrev i The Sunday
Times 11. mars 2000 følgende: Høsten/vinteren 98/99 begynte CIA og vestlige
spesialstyrker en intens opprustning og militær opplæring av KF .

Norges utenriksminister i denne perioden var Knut Wollebæk. Wollebæk ble
gjennom formannsvervet i OSSE (Som Norge tok over i 1999) sjef for William
Walker og KVM.

Deretter økte forvarsbevilgningene til Kosovoengasjementet dramatisk.

Det ene spørsmålet utløser det andre, og svært få blir besvart. Men det er
nærliggende å tro at Norge bidro på flere måter i Kosovo enn bare å levere
soldatmateriell. Vi satt med den totale oversikten. Vi hadde styrker på
plass i området. (Regulære styrker, spesialstyrker og etterretningenheter.)

I 1999 ble Norge sjef for OSSE og vi bruker altså nesten to milliarder kroner
på en krig som mange mener var et brudd på folkeretten og som vår
statsminister kalte en humanitær intervensjon.

(Den humanitære innsatsen utført av forsvaret i Kosovo beløper seg til ca 60
millioner i følge stortingprosjon nr 62 1999)

Det meste av de 1780 millionene ble altså brukt til andre ting enn
humanitære formål. Vi skulle gjerne sett hvor pengene tok veien. At Norge
økte sin utenrikspolitiske konto betydelig etter innsatsen i Kosovo ble
klart allerede høsten 1999 da President Clinton kom på et overraskende
statsbesøk til Norge.

En kan jo stille seg spørsmålet: Hvorfor?

Knut Arnljot Braa
Forfatter/Veteran UNIFIL