Knut A. Braa Knut A. Braa Knut A. Braa
Om Knut A. Braa   Aktuelt   Utgivelser   Bilder   Kontakt   Nyhetsbrev
 

 

UTGIVELSER


Fastball


Endgame


Dreamland.com


Delete


Den lange veien hjem

 

Radovan Karadzic tar kontakt

Det hele startet med en e-post som ventet på meg etter ferien. Den var fra Peter Robinson, en av advokatene i forsvarerteamet til Radovan Karadzic. Karadzic hadde lest et oppslag i Pecat, Serbias største ukeavis. Pecat hadde intervjuet meg og brukt hele tre sider til å fortelle om Endgame og min neste bok Fastball. Se Pecatoppslaget

Jeg har hele tiden skrevet og snakket om at innholdet i mine bøker er lagt tett opp mot virkeligheten og i mange tilfeller gjenspeiler de virkelige hendelser og skjulte operasjoner. I forbindelse med research har jeg hatt gleden av å snakke med mange tjenestegjørende som gir meg opplysninger. I kombinasjon med åpne kilder kan dette settes sammen og gi et bilde av hvordan ”ting har foregått”. Dette er informasjon mange ikke ønsker skal bli kjent.

Hemmelige flydrop over Tuzla
Henvendelsen fra Karadzic dreide seg om våpenleveranser til den muslimske hæren ved Tuzla i 95. Amerikanerne ble mistenkt for å ha brutt FNs våpenembargo og hjulpet en av sidene i konflikten med militær utrustning. Jeg kjente ikke personlig til dette, men har gjennom samtaler i årenes løp hørt mange historier om denne hendelsen. I et program kalt Allies and lies fra 2001 avslørte BBC og NRK Brennpunkt at nordmenn var vitner til hendelsene. Dokumentaren var en co produksjon mellom BBC og NRK.

Jeg så ingen grunn til å ikke viderebringe navn som allerede var offentliggjort i dokumentaren. Jeg har på ingen måte noe ønske om å rehabilitere serbiske krigsforbrytere, men er opptatt av at ting skal foregå i demokratiske former. Det gjelder også rettssaker mot mennesker som er anklaget for alvorlige forbrytelser.

Srebrenica massakren 11 – 16. juli 1995 er en av de alvorligste forbrytelsene siden andre verdenskrig. Man strides om antallet døde, men at så mange som 8000 bosniske muslimer ble henrettet er trolig. De som sto bak massakrene er ennå ikke stilt til ansvar. Noen få har fått sine straffer. Tidligere president Radovan Karadzic står i disse dager tiltalt for udåden i Haag, mens den serbiske generalen Mladic fremdeles er på flukt. En undersøkelseskommisjon bestående av bosniske serbere har i et eget dokument erkjent planleggingen og utførelsen av massakrene.

Å bidra til at all informasjon gjøres tilgjenglig er derfor både riktig og rettferdig. Også overfor de mange tusen på alle sider av konflikten som ble drept, skadet eller endte opp som flyktninger. Det er mange som fremdeles leter etter svar.

Norsk forfatter bedt om å hjelpe krigsforbryter
Dialogen med Karadzic hadde vart en stund da en journalist i Adresseavisen ringte og ville vite mer om korrespondansen med verdens mest ettersøkte mann i nyere tid. Jeg var ikke glad for at noen hadde lekket ut informasjonen. (Jeg fant lekkasjen og det er avklart) Men valgte å bidra med all informasjon i stedet for å være prisgitt journalistens synsing og mening, der bakgrunnsstoffet manglet.

Det første til store oppslaget i Adresseavisen kom onsdag 25 august, og headingen lovte ikke godt. Heldigvis var resten av artikkelen balansert og ryddig. Morgenen etterpå sto følgende artikkel i Internettutgaven av Dagbladet.

Trøndersk soldat drept.
Adresseavisen fulgte opp torsdag 26. august, med en omtale av en henvendelse de hadde gjort til Karadzics advokat. Igjen hadde desken tatt fantasien i bruk for å lage headinger, men artikkelen var fornuftig skrevet. Heldigvis hadde journalisten kontaktet både Robinson og NRK journalist og co produsent på Allies and Lies, Ola Flyum. Ola bekreftet det jeg hele tiden hadde hevdet: at mange av operasjonene på Balkan var såkalte klandestine operasjoner (hemmelige) Der agendaen til vestlige nasjoner var en helt annen enn det ble gitt utrykk for gjennom vestlig media. Det spesifikke våpendroppet ved Tuzla var bare en hendelse i en rekke operasjoner på nitttallets Balkan. ”Alle” var klar over at det ble gjort og Bosniaserberne hadde til og med advart amerikanerne om at det ville få alvorlige konsekvenser dersom det fortsatte. Hva disse konsekvensene ville bli ble det ikke sagt noe om. I dag vet vi jo dessverre så alt for godt hva som skjedde. Om dette fritar Karadzic og Bosniaserberne? På ingen måte. Norge ble også berørt av operasjonen ved at vi mistet trønderen Atle Tonstad da serberne bombet områder i Tuzla. Som tidligere skrevet: alle fakta bør bli lagt frem.
Her er artikkelen som ble skrevet torsdag 27. august.

”Humanitær intervensjon”
Jeg har gjennom mitt arbeid hatt gleden av å snakke med mange veteraner fra hele landet. Det er mange sterke historier. Mye av dette kommer til utrykk gjennom bøkene mine og både Endgame og Fastball er et resultat av dette. Etter å ha snakket med våre tjenestegjørende er det ofte et felles inntrykk de videreformidler til meg. Følelsen av frustrasjon. De kjenner sinne og av og til håpløshet over å ha blitt lurt til å delta i operasjoner som viste seg og være noe helt annet enn det de ble forespeilet da de dro ut. I Kosovo deltok de i noe vår statsminister kalte humanitær intervensjon. (En humanitær intervensjon der vi brukte over 1,7 milliarder i direkte krigsmidler. Se Forsvarsdepartementets budsjett pkt 6 )
Ikke mye humanitært over det. Det var en krig.

Påskeopprøret i Kosovo
Mange ganger ble soldatene hjelpeløst stående og se på uverdig menneskebehandling. På grunn av manglende ressurser, mandat og alle andre politiske fiksfakserier fikk de ikke gjort jobben sin slik de gjerne ønsket å gjøre den. Et godt eksempel er marsopprøret i Kosovo i 2004, der norske soldater sammen med andre nasjoner gjorde en betydelig innsats for å hindre drap og plyndring mot Kosovoserberne i Kosovo. Rapporter fra hendelsene viser at det hele sannsynligvis var planlagt og gjennomført av grupper som ville binde opp Kfor styrkene slik at kosovoalbanerne hadde fri tilgang til resten av Kosovos serbiskbebodde enklaver. Serbiske sivilister ble drept, kirker ble brent og bolighus jevnet med jorden. Uten at Kfor kunne gjøre noe som helst. Og når Kfor soldatene samtidig var vitne til at amerikanske UNMIK offiserer samarbeidet om å oppildne demonstrantene ved å skyte inn i folkemengden og ambulanser fra Pristina kjørte frem beskyttelsesutstyr og drikke til menneskemassen for å opprettholde presset mot Kfor, blir det fryktelig vanskelig å være soldat. Den frustrasjonen tror jeg alle veteraner forstår.

Ser en ting i en større sammenheng og jakter på en slags sannhet for det som skjedde vil overskrifter som ”Braa hjelper slakteren fra Beograd” og ”Radovan takker Knut” bli akkurat det de er ment å være: Noe som øker løssalget den dagen.
http://www.adressa.no/kultur/bok/article1374044.ece

Husk at krigens ansikt har mange sider og ingen av dem er spesielt vakre.

Utdrag av e-post fra Karadzics advokat. http://www.adressa.no/kultur/article1373388.ece
Mer om Karadzic
Jan Guillou er enig med Braa.











 

 

 

 
   
 
Copyright Knut A. Braa 2008