Forsvarets hemmelige overvåkning

EOS utvalget er stortingets kontrollorgan for etterretning, overvåkning og sikkerhetstjenestene. EOS utvalget er altså de som skal ”vokte” vokterne. I realiteten er de handlingslammet. Ved en stikkprøvekontroll i august 1998 oppdaget EOS utvalget en hemmelig instruks laget allerede i 1997 av daværende forsvarsminister Jørgen Kosmo. Kontrollen ble foretatt i etterretningstjenestens arkiver. Kosmo hadde besluttet at EOS utvalget ikke fikk innsyn i rapporter fra de hemmelige tjenestene. Kosmos instruks lød slik: På grunn av forholdet til samarbeidende tjenester og behovet for beskyttelse av kilder for sensitiv informasjon kan sjefen for Etterretningstjenesten unnlate å gi informasjon til utvalget og henvise til Forsvarsministeren. EOS utvalget var dermed i realiteten forhindret (uten å vite det) fra innsyn i rapporter og mapper som på en eller annen måte kunne innbefatte utenlands etterretning. Man behøver ikke være spesielt oppdatert på tematikken for og forstå at et samarbeid med utenlands etterretning er mer regelen enn unntaket. Og at definisjonen for å oppfylle kriteriene for å unnlate å gi innsyn ikke burde avgjøres av de som skal kontrolleres.

Altså: EOS har tilnærmet ingen kontroll på våre hemmelige tjenester. Instruksen gjelder den dag i dag.

Viser for forøvrig til NRK Brennpunkts reportasje om dette fra april i fjor.

Avsløringen de siste dagene er bare toppen av isfjellet. I Endgame beskrives det hvordan seks lyttestasjoner i Norge kontinuerlig samler inn all elektronisk trafikk fra norske borgere. Det er naivt og tro at "Lutvann" ikke følger med hvor vi surfer, hvem vi snakker med og mailer til. Og de har all interesse av å "lytte inn" på trafikken til våre folkevalgte.