Dreamland.com

Å skrive er å prøve få til en symbiose mellom forfatteren og redaktøren.
Redaktøren er den som har kompetansen og avstand nok til stoffet for å spisse budskapet maksimalt. Det betyr at forfatteren må kunne ta regi. Som regel er det veldig enkelt å bli enig. Bare en gang har jeg nektet å endre noe som redaktøren (og flere med henne) ville endre totalt. De mente at 1. kapitel av Dreamland.com var for sterkt. For brutalt. Jeg var enig, men mente det måtte til.

Pedofili er brutalt.

Masti skrek. Mannen hadde slengt henne på sengen og kledd seg naken. Han hadde revet av henne kjolen og lagt seg oppå henne. Han kjærtegnet den myke, brune huden. Som sjokolade, tenkte han. Han bøyde seg ned og bet i den myke magen. Masti skrek, mer av skrekk enn av smerte, og trakk seg bakover. Opp mot sengegjerdet.

"Bare skrik," sa mannen. "Det liker jeg." Øynene var blanke av opphisselse. Han holdt seg oppe med den ene albuen. Han var for tung til å ligge oppå henne. Den lille kroppen vred seg under ham, men det var ikke noe problem for ham å holde henne. Han trengte inn i henne. Måtte prøve flere ganger, men til slutt kjente han at noe løsnet der nede og motstanden forsvant.

Han beveget seg rytmisk og lukket øynene i nytelse. Så kjente han plutselig at all motstand forsvant, og et øyeblikk trodde han at han hadde falt ut. Skrikene fra jenta hadde stilnet. Sannsynligvis hadde hun svimt av i smerte. Han smilte. Det spilte ingen rolle. Han var snart ferdig likevel. Han kjente det. Han førte den ene hånden nedover kroppen sin for å putte lemmet på plass da han kjente blodet. Overrasket veltet han seg av henne og så at det var fullt av blod i sengen.

Ingrediensene i Dreamland.com er menneskesmugling, drap og avsløringen av menneskers dypeste mørke. Og selv om det er nesten ti år siden Rwandamassakrene når bokens handling utspiller seg, ligger hendelsene der som mørke skygger.
Og mange blir etter hvert innhentet av fortiden. På godt og vondt.

På avstand lignet den lille jenta i veikanten en støvstorm. Rundt og rundt danset hun. Hun kunne minne litt om en luftspeiling, noe vakkert som varmen hadde skapt. Men fargene avslørte henne. Den røde kjolen danset sammen med henne, foldet seg rundt henne, snart den ene veien, snart den andre. Hun hadde nesten ikke klart å stå stille, så forventningsfull hadde hun vært. Azis kom aldri til å glemme det. Og nå var det fire år og tre dager siden hun forsvant.

Han hadde stolt på Pedro. Flyktningeleirens altmuligmann hadde lovet at han skulle kjøre Masti til et møte med hennes nye mor og far. Den fire år gamle lillesøsteren hans skulle endelig få det som alle de foreldreløse barna i oppsamlingsleiren utenfor Kigali i Rwanda drømte om: en ny familie. Og det var derfor han hadde pyntet henne denne morgenen. I dag skulle det skje. Men ingen måtte vite om det. Det hadde Pedro sagt. Søsteren skulle komme tilbake samme kveld. Men hun gjorde aldri det.

Sittende på trammen foran sykebrakken i Masaka flyktningeleir får Tom Falck høre Azis’ historie noen år senere. Flere mistenkelige dødsfall blant tidligere FN-soldater som tjenestegjorde i en hemmelig operasjon i Rwanda i 1994, har ført ham til det krigsherjede landet. Falck er overbevist om at dødsfallene må ha sammenheng med det hemmelige oppdraget de avdøde soldatene deltok i. Snart avdekker den tidligere etterretningsagenten rystende forbindelseslinjer mellom det pedofile nettstedet dreamland.com og storstilt illegal adopsjon av rwandiske barn. Kan hovedmannen bak nettstedet være den samme som forsyner europeiske pedofile med foreldreløse unger? Om få døgn skal en båt legge til ved en ukjent kai i Europa. Kjøpere vil stå klare til å ta med seg de 41 barna til unevnelige grusomheter. I sitt forsøk på å avsløre pedofiliringen og redde ungene, må Falck slåss mot klokken, en gjeng dopede hutubanditter og en norsk yrkesmilitær med kallenavn Birdie. En mann med syke fantasier og kaldt blod. Og samtidig prøver han å finne Masti. Om ikke annet skal Azis få en grav å gå til.

Vil du bestille boken

Les mer

Aftenpostens anmeldelse

Andre anmeldelser