| Det
hemmelige spillet
Det er i mange sammenhenger fremsatt påstander
om en samrøre mellom Stay Behind, overvåkningspolitiet
(dagens PST) og forsvarets etterretning. Mange har ment
seg ulovlig avlyttet og overvåket. Lund-kommisjonen
gikk langt i å motbevise påstandene og mente
at det ikke var grunnlag for å tro at en såkalt
fjerde tjeneste opererte ulovlig i Norge. På den andre
siden har mulighetene for kommunikasjonskontroll økt
betraktelig etter hvert som ny teknologi er utviklet. Det
er naivt å tro at det ikke forekommer ulovlig overvåkning
av norske statsborgere. Hvem som avlytter og hvem som overvåker,
er derimot et åpent spørsmål.
Stay Behind
De første private etterretningsgruppene i Norge oppstod
allerede i 1939–40 under begrepet ”hvit etterretning”.
Organisasjonene skulle samarbeide med politiet og forsvaret
og ”Forsterke forsvaret av fedrelandet mot statsfiender.”
Etter krigen fortsatte flere av disse gruppene å eksistere.
Også ute i Europa vokste det frem liknende nettverk
under andre navn.
De fleste av nettverkene besto av tidligere motstandfolk
som av ulike årsaker var redd for kommunismens fremmarsj,
i tillegg til at de ønsket å være klar
for innsats i tilfelle Sovjetunionen angrep. I ettertid
har det vist seg at nettverkene var finansiert blant annet
av USA gjennom organisasjonen OSS, forløperen for
CIA.
Også i Norge ble det etablert en liknende gruppe.
Femmansgruppen, senere kjent som Stay Behind, ble opprettet
av Jens Chr Hauge i 1947. Lederne var alle tidligere motstandsfolk
og næringslivstopper med blant annet direktøren
for Frydenlunds bryggeri og Fortuna verksted i spissen.
Generalsekretær i Norske Phillips og en kjent høyesterettsadvokat
var også blant lederne. I tillegg til finansiering
fra England og USA, fikk det norske nettverket økonomisk
støtte fra ulike private bedrifter. Gruppen begynte
en systematisk registrering av politisk aktive på
venstresiden og bygget opp et eget etterretnings- og radionettverk
som skulle aktiveres i tilfelle krig. Våren 1948 ble
Femmannsgruppen underlagt Forsvarets etterretningstjeneste
og omdøpt til Stay Behind.
På femtitallet bestod gruppen av tre store nettverk
fordelt på ulike distrikter i Norge. Hvert nett var
delt opp i tjue til førti grupper med fem mann i
hver. Alle nettene opererte uavhengig av hverandre og hadde
egne ledere. Gruppe Rocambole (ROC) hadde som oppgave å
drive sabotasje og likvidering. Store mengder våpen
og radioutstyr ble lagret i hemmelige depot, gjerne hos
private medlemmer. Gruppe Lindus var et nettverk av etterretningsagenter
og operatører som skulle evakuere nøkkelpersonell
i tilfelle okkupasjon. Den tredje gruppen, Blue Mix, skulle
sørge for å hjelpe allierte soldater som havnet
bak fiendens linjer.
Strengt hemmelig
Stay Behind-nettverket i Norge var i utgangspunktet strengt
hemmelig. I 1978 ble det ved en tilfeldighet oppdaget et
stort våpenlager i en bunker hos en privatperson (Hans
Otto Meyer). Det gjorde at det ble en diskusjon om sikkerheten
rundt våpenlagring i nettverket og om lovligheten
av det. Ikke lenge etter førte avsløringen
av det italienske Gladio-nettverket til at stadig
flere land begynte å granske sine hemmelige Stay Behind-grupper.
Nettverket bak Gladio ble anklaget for å
ha stått bak en rekke bombeaksjoner mot sivile mål
i Italia. Gruppen prøvde å legge skylden for
angrepene på den italienske venstresiden for å
bremse kommunismens fremvekst i Italia. CIA ble også
knyttet til denne avsløringen, men ingen har noen
gang bekreftet at den amerikanske organisasjonen hadde noe
med bombeaksjonene å gjøre.
I løpet av 80-tallet ble det lagt begrensninger
på Stay Behinds oppgaver, og i 1983 besluttet norske
myndigheter å avslutte flere av gruppens oppgaver.
De innstilte blant annet sabotasje- og likvideringsoppgavene
og inndro inn alle våpenlager.
Ulovlig registrering av politikere
Etter at Lund-kommisjonen la frem sin rapport i 1996, ble
gruppen ytterligere vingeklippet. I rapporten fikk Stay
Behind kritikk for flere forhold. Blant annet kom det frem
at gruppen hadde drevet ulovlig registrering av politikere,
samt at det var foretatt ”utradisjonell” finansiering
av såkalte Black Ops. Lundkommisjonen kritiserte også
etterretningen for å ha finansiert operasjoner ”utradisjonelt”.
Det er i mange sammenhenger fremsatt påstander om
et samrøre mellom Stay Behind, POT, (Overvåkningspolitiet
og dagens PST) og forsvarets etterretning. Mange har ment
seg ulovlig avlyttet og overvåket. Lund-kommisjonen
gikk langt i å motbevise påstandene og mente
at det ikke var grunnlag for å tro at en såkalt
fjerde tjeneste opererte ulovlig i Norge. På
den andre siden har mulighetene for kommunikasjonskontroll
økt betraktelig etter hvert som ny teknologi er utviklet.
Det er naivt å tro at det ikke forekommer ulovlig
overvåkning av norske statsborgere. Hvem som avlytter
og hvem som overvåker, er derimot et åpent spørsmål.
Dersom det viser seg at Treholt ble utsatt for en ulovlig
overvåkning, bekrefter det Lund kommisjonens mistanker.
Dermed er det også nærliggende å tro at
såkalte Black ops ble (og blir) gjennomført,
usanksjonert av lovlige myndigheter.
Forsvarsdepartementet sendte i mars 1995 ut en pressemelding
der det blant annet het: ”Okkupasjonsberedskapsorganisasjonen
har i dag som oppdrag å skaffe norske myndigheter
informasjoner og etterretninger fra et helt eller delvis
okkupert Norge. Det er kun norske myndigheter som har tilgang
til de beredskapsplaner som er nødvendige for å
aktivisere og drive feltorganisasjonen. Okkupasjonsberedskapsorganisasjonen
har et avgrenset samarbeid med utenlandske tjenester, men
står under norsk styring og kontroll.”
Betegnelsen ”Stay Behind” ble endret til ”Avdeling
for Okkupasjonsberedskap” og i dag er organisasjonen
underlagt etterretningen ved hovedkvarteret på Lutvann.
Omfanget av nettverkets oppgaver og enkeltpersoners tilknytning
til det er fremdeles hemmelig.
(Artikkelen er hentet fra faktavedlegget i thrilleren Aftermath.)
Aftermath
Lansering 30. oktober 2010*.
|
