Knut A. Braa Knut A. Braa Knut A. Braa
Om Knut A. Braa   Aktuelt   Utgivelser   Bilder   Kontakt   Nyhetsbrev
 

 

Knut A. Braa  

De uoffisielle døde

Amerikanerne har selvsagt et eget utrykk for det: Unofficial combat US casualties, eller UnComUS Cas.

Spesialsoldatenes oppdrag er som regel hemmelige. Både oppdragets art, hvor det finner sted og når det skjer, holdes skjult av sikkerhetsgrunner. Hemmeligholdelsen er nødvendig og akseptabel. Nasjonal sikkerhet og soldatenes sikkerhet betyr alt. Men hva skjer hvis soldater dør eller blir skadet under slike oppdrag?

Det er her UnComUS Cas kommer inn i bildet.

Dersom en amerikansk spesialsoldat blir såret på et oppdrag, blir han i all hemmelighet fløyet ut og behandlet ved et amerikansk militærsykehus. De pårørende får ikke vite at soldaten har vært såret før han er restituert og enten tilbakeført til avdelingen eller sendt hjem. Og de får selvsagt aldri vite hvor han har vært.

Men hvis soldaten dør under oppdraget blir det verre. I slike tilfeller blir soldaten hentet ut og lagt på kjøling eller fryst ned i påvente av at vedkommende kan oppstå som død ved en passende anledning og, ikke minst, på et passende sted.

Dødsfallene blir gjerne skjult som trafikkulykker, gjerne i forbindelse med leave (ferier) eller ulykker i øvelsessammenheng eller som reelle tap i kjente stridssoner. Hvis skadene ikke er forenlig med dødsårsak, (kulehull ved trafikkulykke) kan soldaten bli sendt hjem i en forseglet sinkkiste, der han eller hun begraves uten at kisten blir åpnet. I noen tilfeller er vedkommende allerede kremert før hjemsendelse.

Praksisen startet allerede under Koreakrigen. Også den gangen var opinionen i USA sårbar for store tap av soldater. Spesielt hvis disse tapene skjedde i enkelttrefninger eller i løpet av en dag eller to. Dødstallene skapte en stor negativ medieinteresse og påfølgende vanskeligheter for myndighetene. (USA mistet ca 54000 soldater i denne konflikten.) For å unngå dette bestemte man seg derfor for å fordele tapene over tid og heller kommunisere dødsfallene i passende doser. På denne måten unngikk man de store riksdekkende medieoppslagene i hjemlandet når flere soldater døde og tapene ble i stedet nevnt i lokalaviser der de døde var hjemmehørende.

Det er lite trolig at denne praksisen følges i Irak og i Afghanistan. Noe slikt ville raskt lekke ut og skape større problemer for myndighetene enn om de kommuniserte antallet døde med en gang. Dessuten er Irak og Afghanistan offisielle kriger og i krig dør jo mennesker som kjent. Likevel er det veldig sannsynlig at en viss manipulering benyttes for å skjule nøyaktig hvor og under hvilke oppdrag soldatene dør. Det er også en kjent sak at amerikanske militære myndigheter prøver å skjule hjemkomsten til døde soldater. Det har flere ganger vært restriksjoner på å avbilde flaggprydede bårer som bæres ut av fly. Videre er det amerikanske forsvaret svært flinke til å skjule de titusener av hardt skadde soldater som returnerer etter tjeneste i Afghanistan og Irak.

Men at UnComUS Casualties brukes jevnlig når spesialsoldater i det amerikanske militæret av en eller annen grunn ikke dør på ”riktig” sted til ”riktig” tidspunkt er meget sannsynlig.

Det neste spørsmålet som melder seg er om vi gjør dette i Norge?

Norge har til enhver tid operatører som tjenestegjør på hemmelige steder. Det er utallige eksempler på soldater som tilsynelatende har vært i Afghanistan, men som var andre steder. (f.eks på Balkan.) Videre er det lite trolig at våre FSK styrker bare opererer i og rundt Kabul. Men om vi følger praksisen til amerikanerne når våre egne dør, er usikkert. De få gangene det har vært stilt spørsmål om dette i media, har dementiene fra forsvarshold vært kraftige. (Nettavisen, nyheter )

I krig dør soldater og det sivile samfunnet har en lav toleranseterskel for tapene. Men det samme samfunnet aksepterer lettere tap av liv dersom det er i forbindelse med trafikkulykker eller øvelsesulykker.

Det er nærliggende å tro at andre land har sin egen ”UnComUS Cas” rutine. Og på mange måter kan det forståes fordi det dreier seg om soldatenes sikkerhet og for unngå å kompromittere oppdraget. Men hva om dette blir gjort for å villede opinionen?

La oss for eksempel si at Norge har mistet flere spesialsoldater i strid i Afghanistan enn det offentligheten har fått kjennskap til. I stedet for å la disse være drept i strid er det enklere å la dødsfallet bli knyttet til en trafikkulykke i en troverdig setting. Eller at Norge mister en soldat i spesialtjeneste helt nede ved den pakistanske grensen. Myndighetene ville umiddelbart ha et stort forklaringsproblem dersom soldaten ikke hadde blitt flyttet til en mer akseptabel lokasjon.
Og i slike tilfeller er ikke motivasjonen nasjonens sikkerhet eller soldatenes sikkerhet, men et forsøk fra regjeringen på å skjule sannheten. Hvis det gjøres er det meget betenkelig. Og meget udemokratisk.

La oss håpe at dette ikke gjelder i Norge.



 


 

 

 

 
   
 
Copyright Knut A. Braa 2008