| De
uoffisielle døde
Amerikanerne har selvsagt et eget utrykk for det: Unofficial
combat US casualties, eller UnComUS Cas.
Spesialsoldatenes oppdrag er som regel hemmelige. Både
oppdragets art, hvor det finner sted og når det skjer,
holdes skjult av sikkerhetsgrunner. Hemmeligholdelsen er
nødvendig og akseptabel. Nasjonal sikkerhet og soldatenes
sikkerhet betyr alt. Men hva skjer hvis soldater dør
eller blir skadet under slike oppdrag?
Det er her UnComUS Cas kommer inn i bildet.
Dersom en amerikansk spesialsoldat blir såret på
et oppdrag, blir han i all hemmelighet fløyet ut
og behandlet ved et amerikansk militærsykehus. De
pårørende får ikke vite at soldaten har
vært såret før han er restituert og enten
tilbakeført til avdelingen eller sendt hjem. Og de
får selvsagt aldri vite hvor han har vært.
Men hvis soldaten dør under oppdraget blir det verre.
I slike tilfeller blir soldaten hentet ut og lagt på
kjøling eller fryst ned i påvente av at vedkommende
kan oppstå som død ved en passende anledning
og, ikke minst, på et passende sted.
Dødsfallene blir gjerne skjult som trafikkulykker,
gjerne i forbindelse med leave (ferier) eller ulykker i
øvelsessammenheng eller som reelle tap i kjente stridssoner.
Hvis skadene ikke er forenlig med dødsårsak,
(kulehull ved trafikkulykke) kan soldaten bli sendt hjem
i en forseglet sinkkiste, der han eller hun begraves uten
at kisten blir åpnet. I noen tilfeller er vedkommende
allerede kremert før hjemsendelse.
Praksisen startet allerede under Koreakrigen. Også
den gangen var opinionen i USA sårbar for store tap
av soldater. Spesielt hvis disse tapene skjedde i enkelttrefninger
eller i løpet av en dag eller to. Dødstallene
skapte en stor negativ medieinteresse og påfølgende
vanskeligheter for myndighetene. (USA mistet ca 54000 soldater
i denne konflikten.) For å unngå dette bestemte
man seg derfor for å fordele tapene over tid og heller
kommunisere dødsfallene i passende doser. På
denne måten unngikk man de store riksdekkende medieoppslagene
i hjemlandet når flere soldater døde og tapene
ble i stedet nevnt i lokalaviser der de døde var
hjemmehørende.
Det er lite trolig at denne praksisen følges i Irak
og i Afghanistan. Noe slikt ville raskt lekke ut og skape
større problemer for myndighetene enn om de kommuniserte
antallet døde med en gang. Dessuten er Irak og Afghanistan
offisielle kriger og i krig dør jo mennesker som
kjent. Likevel er det veldig sannsynlig at en viss manipulering
benyttes for å skjule nøyaktig hvor og under
hvilke oppdrag soldatene dør. Det er også en
kjent sak at amerikanske militære myndigheter prøver
å skjule hjemkomsten til døde soldater. Det
har flere ganger vært restriksjoner på å
avbilde flaggprydede bårer som bæres ut av fly.
Videre er det amerikanske forsvaret svært flinke til
å skjule de titusener av hardt skadde soldater som
returnerer etter tjeneste i Afghanistan og Irak.
Men at UnComUS Casualties brukes jevnlig når spesialsoldater
i det amerikanske militæret av en eller annen grunn
ikke dør på ”riktig” sted til ”riktig”
tidspunkt er meget sannsynlig.
Det neste spørsmålet som melder seg er om
vi gjør dette i Norge?
Norge har til enhver tid operatører som tjenestegjør
på hemmelige steder. Det er utallige eksempler på
soldater som tilsynelatende har vært i Afghanistan,
men som var andre steder. (f.eks på Balkan.) Videre
er det lite trolig at våre FSK styrker bare opererer
i og rundt Kabul. Men om vi følger praksisen til
amerikanerne når våre egne dør, er usikkert.
De få gangene det har vært stilt spørsmål
om dette i media, har dementiene fra forsvarshold vært
kraftige. (Nettavisen, nyheter
)
I krig dør soldater og det sivile samfunnet har
en lav toleranseterskel for tapene. Men det samme samfunnet
aksepterer lettere tap av liv dersom det er i forbindelse
med trafikkulykker eller øvelsesulykker.
Det er nærliggende å tro at andre land har
sin egen ”UnComUS Cas” rutine. Og på mange
måter kan det forståes fordi det dreier seg
om soldatenes sikkerhet og for unngå å kompromittere
oppdraget. Men hva om dette blir gjort for å villede
opinionen?
La oss for eksempel si at Norge har mistet flere spesialsoldater
i strid i Afghanistan enn det offentligheten har fått
kjennskap til. I stedet for å la disse være
drept i strid er det enklere å la dødsfallet
bli knyttet til en trafikkulykke i en troverdig setting.
Eller at Norge mister en soldat i spesialtjeneste helt nede
ved den pakistanske grensen. Myndighetene ville umiddelbart
ha et stort forklaringsproblem dersom soldaten ikke hadde
blitt flyttet til en mer akseptabel lokasjon.
Og i slike tilfeller er ikke motivasjonen nasjonens sikkerhet
eller soldatenes sikkerhet, men et forsøk fra regjeringen
på å skjule sannheten. Hvis det gjøres
er det meget betenkelig. Og meget udemokratisk.
La oss håpe at dette ikke gjelder i Norge.
|
