Åpent brev til forsvarsminister Faremo.
av Rigmor Flygansvær den 13. januar 2011 kl. 23:06

Ditt brev i VG av 07.01.11: Kjære soldat!

Det kan oppfattes som at undertegnede tar seg vel stor frihet i demokratiets navn med å svare på et brev skrevet til soldater i operativ krigstjeneste i Afganistan. Som representant for pårørende, som nå er en inkludert part av Forsvaret og Norges krigføring i andre land synes jeg tilhørigheten er klar. Jeg ønsker først å kommentere din innledning av brevet hvor du sier: "Kjære soldat! Du har påtatt deg et viktig og risikofylt oppdrag. På vegne av det norske folk kjemper du for et stabilt Afghanistan og en sikrere verden".

Den store løgnen
Det er ikke på vegne av det norske folk våre soldater dreper Afganere, blir drept selv eller blir livsvarig skadd i Afganistan. Det er på vegne av dere, Norges Storting og Regjering. "Vi", - folket, - muligens de fleste av oss, har aldri valgt representanter for vårt Storting med det for øyet at dere skulle bruke noen i vår familie i aktiv krigstjeneste rundt omkring i verden. Det har derfor vært en sørgelig bivånelse av intervjuobjekter som med flakkende blikk og stivnet ansiktsmimikk nekter for krigsdeltakelse på direkte spørsmål om Norge deltar i krig. Forsvarets, - og Regjeringens håp om troverdighet opprettholdes ikke ved et slikt amatørmessig narrespill lengere. Det virker kun mot sin hensikt og fordummer hele Forsvaret og Regjeringen når vi hører standarisert oppramsing som en telefonsvarer. "Er politikk noe annet enn kunsten å lyve i rett tid"? undret Voltarie. Det norske folk fastslår at den rette tid for løgner eksisterer ikke lenger. En behøver ikke være samfunnsanalytiker med forsvar som ekspertise for å forstå at Forsvaret er blitt fordrevet fra skanse til skanse av media de siste måneder mens Forsvarets og departementets mottrekk for å takle angrepene har vært tidvis fullstendig amatørmessig. Slik blir det med trendy unge byråkrater uten livserfaring som medierådgivere. I stedet for å skape troverdighet blir det en patetiske oppvisning i mislykkede forsøk på å glatte over fadesene. Det oppleves nøyaktig som John Steinbeck sier at mennesket snakker uten å ha noe å si.

Sløseri, intet ansvar
De siste 10-15 år, like lenge som krigsskadde norske soldater og pårørende har tatt den ekstreme tilleggsbelastningen offentlig med å kjempet for at Forsvar og Regjering skulle ta et politiske ansvar og hjelpe soldater som slet med sine ødelagte liv, har vi, det norske folk, måttet bivåne hvordan dere i Regjeringen år etter år har øst ut millioner i utenlandske prosjekter uten noen form for kontroll. Tilfeldigheter avdekker bevilgninger som har beriket korrupte og ikke lindret nød. Et eneste eksempel av galskap uten konsekvenser for dere i Regjeringen her i landet er opprustningen av kystfortene langs norskekysten på 1990-tallet. 5 milliarder ble bevilget, verdens mest moderne torpedoanlegg Malangen fort, anlagt i Troms kostet oss 250 millioner den dagen det var innvidd i juni 2001. Dette fortet var operativt i en time og tre kvarter, to prøvetorpedoer ble skutt, - så ble det lagt ned. Denne opprustningen ble fullført til tross for at dere visste at etter år 2000 har kystfortene ingen relevans og våre oljeinntekter og skattepenger ligger spredt langs kysten i form av betongkolosser og rustende stål for 5 milliarder + ukjent beløp til demontering av fortene.

Troverdighet ?
Når du som forsvarsminister nærmest bønnfaller om å bli trodd på at våre soldater skal bli ivaretatt etter sin innsats for landet så har du og dine regjeringskollegaer ingen troverdighet. For dere er de døde kystfort og menneskelig lidelse kun politikk fordi regjeringspartiene trumfet gjennom en forskjellsbehandling av krigsskadde veteraner, – i strid med Forsvarsdepartementets opprinnelige forslag og til sterke protester fra interesse- og arbeidsgiverorganisasjoner.

Ved Veteranalliansens markering utenfor Stortinget 5. juli hvor veteraner leverte inn sine medaljer i protest mot erstatningsordningen uttalte Aps forsvarspolitiske talsmann, sitat: ”Vi er oppmerksomme på at de som har vært ute i tjeneste før 2010, oppfatter det slik at de ikke har like god kompensasjonsordning som de som er i tjeneste i dag. Vi har ikke problemer med å si at Regjeringen vil nå se nærmere på dette og gå gjennom ordningen på nytt”

Under debatten av forsvarsbudsjettet uttales følgende av Svein Roald Hansen, Ap: ”Vi har fått på plass en erstatningsordning. Den har møtt kritikk, og som representanten Sverre Myrli har uttalt, er vi villige til å se på og gå igjennom den. Jeg tror det kunne være en fordel at den får lov til å virke en liten stund, så man ser hvordan den slår ut."

Det hjelper derfor ingen verdens ting at du er forsvarsminister og din far var krigsveteran som ble sendt i konsentrasjonsleir og at du personlig har denne erfaringen som du sier. Krigserfaring har vist seg å være lite tungtveiende, tross livsvarig skade. Du har ikke, og du får ikke noen troverdighet samme hvor mange ganger du sier at veteransaken er din viktigste sak som forsvarsminister. Du er og blir en del av en regjering som har lovbestemt en forskjellsbehandling av krigsskadde veteraner med nøyaktig samme skade med staten som oppdragsgiver i krigsdeltakelse. Du er og du blir en del av regjeringens svik, og ditt målrettede løfte "Vi gir oss ikke før vi er sikre på at alle våre veteraner og skadde soldater får den støtte og oppfølging de fortjener" kommer for sent for mange. Til din orientering så var det fem veteraner som tok sitt liv i desember.

Når forskning og kartlegging for å finne ut hvordan dere skal følge opp skadde soldater går foran ivaretakelse av de som kjemper sine livskamper nå så tynnes det ut i rekkene over de dere skal nå. En kan reise spørsmål om disse veteranene hadde satt sin lit til en rettferdig erstatningsordning men måtte stedet fronte regjeringens beslutning om at deres ødelagte liv ble sett som verdiløse. Måtte denne ettertanken aldri gi dere fred, men frykter ønsketenkningen fra oss pårørende slås i hjel ved ordene til en amerikansk jusprofessor, Michael Josephson som uttalte at å undervise politikere i etikk er som å undervise blinde i kunstmaling.

Forsøk på forføring
Som "monstermastene" i Hardanger er blitt et begrep til tross for at de ikke er større en vanlige høyspentmaster er ordet "kvantesprang " blitt et begrep i veteranpolitikken. På Wikipedia kan en lese: "Faktisk størrelse er kvantespranget mindre enn det minste man kan registrere med de mest avanserte instrumenter kvantefysikere rår over."
Dog skal jeg kommentere de siste 4-5 års politiske oppvåkning som positive, - men å rose? Nei! Å ivareta syke og skadde mennesker i et rikt demokrati er en selvfølge og fortjener ingen ros. Krigsskadde soldater må kjempe mot dere som har brukt dem i krig som Norge er forpliktet til å delta i som medlem av FN og NATO. De må finne seg i den enorme sløsingen med vårt bidrag til fellesskapet ved våre skattepenger og våre felles oljeinntekter samtidig som staten ikke ser seg råd til å gi alle skadde veteraner lik erstatning for lik skade. Dette gir dere ingen politisk stjerne. De moralske vinnerne i den politiske kampen er de skadde veteranene, - dere er snylterne på deres bidrag for Norge.

Det politiske sviket opprettholdes.
I ditt foredrag i Oslo Militære Samfund den 10 januar snakker du om "Utfordringen ligger særlig i å produsere styrker som tilfredsstiller kravene til kollektivt forsvar" ..... og videre: "ha en innretning som ikke fører til forvitring av styrkestrukturen som igjen gir nedsatt evne til styrkeproduksjon."

Selv en kvinnelig sivilist i moden alder forstår at dette innbefatter materiell for Hæren, Marinen og Flyvåpenet som ikke kan være operativt uten betjening av personell. Jeg regner derfor med at å "produsere styrker" innbefatter begge deler. Det forbauser meg at du velger å bruke forsvarsterminologien som distanserer seg fra mennesket og gjør soldater om til forbruksmateriell. Vi vet at når et menneskes grunnleggende egenskap, å verne om livet omprogrammeres av Forsvaret til å ta liv og utsettes for ekstreme påkjenninger i krig over lang tid blir soldater varig skadd. Forsvaret fortsetter nå som før, produserer krigsskaddeveteraner som du skal sørge for blir ivaretatt med øyeblikkelig virkning i motsetning til tidligere. En tilbakeholdt optimisme fra oss da det har vært samme løfter før.

I tillegg skal du gi alle toppersatning med skade fra fra 2010. Alt dette er gode løsninger hvis det gjaldt alle men det er ikke til å komme forbi at hva man har dårlig erfaring med anbefales ikke.

Forståelsen av skadeomfang og problematikken er ulik. Ser NVIO, landets største veteranorganisasjon ikke er oppdatert og fortsatt opererer med cirka 2 % skadde i følge leder av NVIO avdeling Ringerike og Omegn. (Ringerike Blad 13. januar). Det er gitt uttrykk for før at da ville Norge hatt laveste skadestatistikk i FN/NATO-sammenheng uten særlig god seleksjon tidligere i følge Forsvaret samt ingen oppfølgning av soldater etter oppdrag. Mindre skader enn andre land med deltakelse i samme kriger til samme tid og sted? At denne løgnen som ble lansert av statens ekspert for 10 år siden fortsatt lever er beklagelig. Gale tall har kamuflert virkeligheten, fakta er oppgradert. I følge sjefspsykiater i Forsvaret, Jon Reichelt, vil i underkant av 10 prosent av soldatene slite med alvorlige psykiske problemer, deriblant selvmordstanker. (Dagsavisen 23. juli 2010: Mange vurderer selvmord. 80 veteraner kom hjem fra Afganistan denne dagen)

Løfter fornyes
Du avsluttet ditt foredrag i Oslo Militære Samfund med at "våre soldater skal få den støtten og anerkjennelsen de fortjener. De må oppleve at de blir tatt vare på før, under og etter at de har vært i tjeneste". Det er meget vanskelig å tro på at dette kommer til å fungere når man ser ministrenes evne til å håndtere saker underliggende deres departementer. Du peker på at man må fokusere på hva en har oppnådd. Det er riktig, men en kan ikke gro fast i oppnåelsen hvis ting kan forbedres.

Når veteraner i over 30 år har slitt og ender opp i intet med den erstatningsordningen dere tilbød så er noe dere kan gjøre noe med hvis dere vil bevare deres verdighet, - og troverdighet. All den respekt og anerkjennelse for veteraner som dere lovte ligger ikke i 8 mai og kan ikke ses på som et oppnådd mål når noen blir sviktet, når noen er dobbelt så mye verdt i et samfunn som er basert på likeverdighetsprinsippet.

Du innledet ditt foredrag med å sitere Bill Clinton, ”Det vi ønsker skal bli varig, må vi forandre”. Kommer det forandringer Faremo?

Gjør oppmerksom på av brevet og eventuelt svarbrev blir lagt ut på facebook til orientering for veteraner og deres pårørende.


Rigmor Flygansvær
leder for Pårørendegruppa for FN-og NATO-veteraner.

Fredrikstad 13.01.11.